Møt Robert Løkketangen

- Ved første øyekast er det lett å tenke på den humanitære siden av begrepet Xenofobia, samtidig som det strømmer inn tanker omkring fremmedfrykt. Men det er mer enn det, forteller musikklærer Robert Løkketangen ved Kulturskolen i Ås.

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

- Videre tenker jeg på frykt for mennesker som er forskjellige, frykt for kulturer vi ikke forstår, frykt for at det ukjente skal skyve bort vårt trygge kjente fundament, sier Robert som fortsetter:

- Men universet består av mer enn bare mennesker. Det er uendelig som er uoppdaget, og når vi snakker om oppdagelse får det ukjente en annen side. Det blir til noe vi ikke har utforsket enda; nytt land, nye mennesker, nye muligheter, sier han.

Robert Løkketangen (23) kommer fra bygda Søndeled, nord i Risør kommune i Aust-Agder. Robert startet med musikken sin ved å spenne opp sin mors gamle gitar med fiskesnøre, og har derfra passert kulturskole, musikklinje, og jazzlinja ved Norgesmusikkhøgskole. Robert har medvirket på flere plateinnspillinger, spilt på stjernekamp, og har bred erfaring fra konsertscenene rundt i Norge.

I kulturskolen i Ås jobber han med Musikkverkstedet. I tillegg studerer han ved Norges Musikkhøgskole, er lærer ved backstage musikkskole, bandpedagog for utviklingshemmede for Folkeuniversitetet, spiller i ulike band og er frilansmusiker på konserter og i studio. 

I første omgang handler det om å lage en komposisjon hvor elevene ikke får lov til verken å bruke konvensjonelle instrumenter.

Hvilke forventninger har du til Xenofobia-prosjektet?

- Jeg gleder meg til å høre hva elevene skaper når vi tar vekk de trygge konvensjonelle musikalske rammene som de er kjent med fra musikken de vanligvis hører på. Jeg tror at når vi tar vekk dette sikkerhetsnettet blir det rom for å skape noe helt nytt, ukjent, og uoppdaget, sier han.

Robert forteller at undervisningsopplegget i musikk i Xenophobia handler om å jobbe med et musikalsk materie som er fremmed og ukjent for dem.

- I første omgang handler det om å lage en komposisjon hvor de ikke får lov til verken å bruke konvensjonelle instrumenter eller ordinære måter å bygge opp musikken. De må rett og slett tenke utenfor boksen, orientere seg i ukjent musikalsk farvann, sier han.

Neste trinn i planen er å jobbe med øyeblikkets kunst. Improvisasjon, det å traktere ulike musikalske parameter og ulike konsepter.

- Her skal vi arbeide mot målet om at elevene skal bli trygge på det ukjente som kommer til å skje i øyeblikket. Målsettingen vår med gruppearbeidet er at elevene skal bli trygge på å jobbe i et ukjent musikalsk landskap, sier han.

Den allsidige musikklæreren forteller at i komposisjoner som ikke har noen regler, finnes det verken rett eller galt.

- Med andre ord, man kan ikke gjøre feil. I improvisasjonens spillerom finnes det ikke sanksjoner for det man spiller. Improvisasjonen er noe som blir til i øyeblikket og forblir i øyeblikket. Her finnes ikke rett og galt. Vi beveger oss alle i ukjent farvann, sier Robert.