Møt Aiyana Hudgins

16.01.2018

Pedagogisk leder Aiyana Hudgins i Vitenparken forteller at xenofobia i bunn og grunn handler om bekymring for hvordan det ukjente vil påvirke oss selv. 

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Aiyana forteller at i Vitenparken jobber alle hele tiden på spreng for utvikle den til å bli den morsomste og kuleste plassen som barn og unge kan besøk for å bli inspirert, leke og lære realfag.  

Aiyana Hudgins er vokst opp på Kolbotn, der hun har fullført en master innen økologi, samt tatt en lektorgrad. Hun har tidligere arbeidet som undervisningsansvarlig ved Vitensenteret i Oslo, på Teknisk museum før hun returnerte til Ås og Vitenparken. Her er hun ansatt som pedagogisk leder. Som del av Xenophobia-prosjektet har Aiyana ansvaret for å legge til rette for undervisningsopplegget elevene ved Åsgård skole møter i Vitenparken. 

Aiyana ser fram til å jobbe videre med prosjektet, og forteller at det kommer til å bli spennende å kunne ta i mot de samme elevene over en periode, og å bli ordentlig kjent med de. 

Dagsaktuelt tema
Aiyana ser fram til å være med på å utforske begrepet Xenofobia sammen med gruppen, samt bidra i å inspirere elevene i å utvikle et ferdig resultat som skal fremføres for publikum i mars og mai.

- Begrepet xenofobia mener jeg kan relateres til mange ulike situasjoner, men for min del tenker jeg hovedsakelig på xenofobia som frykten for det ukjente; mennesker i mellom, og som igjen kan utspilles som rasisme, sier Aiyana, som knytter ordet til flere dagsaktuelle tema hun ser rundt i verden.

- Siden jeg er halvt afro-amerikansk (fra Chicago) og halvt norsk, fulgte jeg det amerikanske presidentvalget nøye. Jeg så hvordan man benyttet frykten for det ukjente aktivt under kampanjen. Jeg tenker også på xenofobia i sammenheng med mange av de politiske diskusjonene vi har sett i lys av flyktningkrisen, forteller hun.

- I bunn og grunn dreier xenofobi seg om bekymring for hvordan det ukjente vil kunne påvirke oss selv, sier hun. 

Fra xenofobi til xenofili
Målsettingen med undervisningsopplegget under kick-off i Vitenparken var å sette fokus på ubehaget man kan føle når man blir utsatt for situasjoner der man ikke vet hva som skal skje.

- Første del av dagen benyttet vi mat som hjelpemiddel, siden dette er en av hovedtemaene til Vitenparken. Her utforsket vi xenofobi. I neste seanse ville vi snu om på følelsene elevene følte i møte med ukjent mat, der vi også la inn spenning og et konkurranseelement slik at elevene lettere kunne utforske den ukjente maten. Her ble følelsene snudd om fra xenofobi til xenofili.

Aiyana ser fram til å jobbe videre med prosjektet, og forteller at det kommer til å bli spennende å kunne ta i mot de samme elevene over en periode, og å bli ordentlig kjent med de.

- Dette er jo noe vi ved Vitenparken ikke alltid har anledningen til, siden skoleklassene vanligvis booker et opplegg, gjennomfører det og drar hjem igjen. Vi får dermed ikke anledning til å følge opp elevene, se deres utvikling, mestring og begeistring over tid, sier hun. 

Morsomste og kuleste plassen
Aiyana forteller at i Vitenparken jobber alle hele tiden på spreng for utvikle den til å bli den morsomste og kuleste plassen der barn og unge kan bli inspirert, leke og lære realfag. Det som gjør Vitenparken noe annerledes fra de andre regionale vitensentrene er et store fokus på temaene mat, miljø og bærekraft, sier hun.

- Vi legger stor vekt på bruk av det taktile i undervisningstilbudene våre, samt utforskning og nysgjerrighet. På Vitensenteret ønsker vi også å bygge opp under barn og unges kreativitet og skaperglede, og ikke minst utforske skjæringspunktet mellom kunst og naturvitenskap, sier hun og fortsetter: 

- For å inspirere unge til å se det spennende og viktige med realfag, må man bruke varierte undervisningsmetoder, vise sammenhenger og relevans. Og det er det som er vår arbeidsoppgave ved Vitenparken, sier Aiyana.